Hva gjør "Pulp Fiction" til en postmoderne tekst?

I postmoderne tekster er overflaten selve uttrykkene, og dette er tydelig i ”Pulp Fiction”. Det er ingen underliggende betydning som må forstås for å få utbytte av filmen. Filmen er full av voldsbruk, men har en ironisk og humoristisk overflate. ”Pulp Fiction” er også full av intertekstualitet. Det er både små og store referanser gjennom filmen. En av de store er bruken av Bibelen gjennom filmen, mens en av de små er scenen der Jules spiser maten til Brett, før han skyter han, gjenspeiler en scene i ”Il buono, il brutto, il cattivo” der Angel Eyes/The Bad gjør det samme med en tidligere soldat kalt Steven. ”Pulp Fiction” bryter med filmens konvensjoner ved at den blant annet har en noe forvridd handlingskurve. Filmen starter med slutten, mens inne i det hele vises scener som skjer etter slutten av filmen.

Mediesituasjonen i Somalia

Somalia er det farligste landet i Afrika å være journalist i. Likevel finner man mange uavhengige aviser, private radiostasjoner og et sterkt journalistlag. Flere av avisene i landet fungerer som propagandaspredere, og uavhengige journalister jobber i et farlig miljø. Ytringsfrihet og pressefrihet ble helt undertrykt fra 1969 til 1991, men etter det har flere private medier blitt etablert. I dag blir mange medier styrt av klaner og militære grupperinger. Ytringsfrihet er ikke lovfestet i Somalia, og mange journalister streiket og demonstrerte i forbindelse med en ny presselov i 2002. De mente denne ville gjøre det forbudt å kritisere myndighetene. Angrep på journalister er et stort problem i Somalia, og flere organisasjoner jobber med å kartlegge dette. Det er det landet der flest journalister blir drept, etter Irak. Somaliske aviser har opplagstall på mellom 100 og 800, på grunn av mye analfabetisme. Det finnes også få TV-apparat på grunn av tekniske og økonomiske hindringer. Nettaviser har få besøkende på grunn av manglende infrastruktur. Radio er det mediet som når frem til flest mennesker. De fleste radiokanalene har politisk innhold og blir styrt av militærgrupper. 

Walraffing

Günter Walraffs navn er opphavet til en spesiell journalistisk metode. Denne går ut på å arbeide journalistisk under en falsk identitet for å avdekke forskjellige forhold i samfunnet. Har blant annet utgitt seg for å være gjestearbeider, høyreekstremist og munk. Denne metoden å drive journalistikk på blir av mange sett på uetisk. Den norske Vær Varsom-plakaten sier om dette: 

Skjult kamera/mikrofon eller falsk identitet skal bare brukes i unntakstilfeller.
Forutsetningen må være at dette er eneste mulighet til å avdekke forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning.

Walraff bruker falske identiteter og infiltrerer de stedene der han vil avsløre ting. Han har nylig begynt sitt arbeid igjen, og høsten 2009 kledde han seg ut som en svart mann for å avdekke rasisme som svarte kan oppleve. Han har fått kritikk for at dette i seg selv var rasistisk.

«Life of Brian»

Life of Brian handler om Brian som blir født samtidig som Jesus, i stallen ved siden av. Filmen kom ut i 1979, og ble fullstendig sensurert av Statens Filmkontroll (i dag Medietilsynet). Dette ble begrunnet med at den brøt med den såkalte blasfemiparagrafen. Dette ble det heftig protestert og klaget på, og senere samme år ble filmen sluppet igjennom, denne gang med 18-års aldersgrense, sammen med en tekst som forklarte at dette ikke handlet om Jesus. Først i 2004 ble filmen relansert med sin originale tittel, og denne gang med 11-års aldersgrense.

Hovedkarakteren Brians liv har mange likhetstrekk med Jesus', og det er nok denne helheten som virker mest støtende på enkelte. Filmen inneholder også enkeltscener som nok kan være støtende for noen. Eksempler på dette kan være scenen der den store folkemengden for første gang forfølger han, og begynner og se på helt merkelige og fjerne ting og hendelser som hellige. F. eks så begynner mange av de og ta av seg skoen, og henge den rundt halsen på grunn av at Brian mister skoen sin når han springer. Sluttscenen der Brian henger på korset, og de rundt han begynner å synge "Always Look on the Bright Side of Life" og plystre kan også virke støtende. Korset er det viktigste symbolet for de kristne, og det hele blir kraftig latterligjort og parodiert i denne scenen. Jeg kan skjønne at noen kan føle seg støtt, men min mening er at man bør se på filmen som det den er, en komedie, for til den bruken er filmen veldig god.

Advarsel til TV2 Zebra om South Park

Medietilsynet har vedtatt at TV2 brøt den såkalte vannskillebestemmelsen med to episoder South Park. Vannskillebestemmelsen er en bestemmelse som sier at innhold som kan skade mindreårige seere skal sendes etter klokken 21. Medietilsynet har tidligere varslet TV2 om mulige brudd, og TV2 har hatt sine protester. Medietilsynet mener innholdet i enkelte episoder kan være skadelige for barn under 11 år, og at det sendes når barn er en stor del av seermassen. TV2 har svart at de vil gå igjennom hver enkelt episode, og avgjøre om noen bør sendes etter klokken 21.

South Park inneholder mye banning, sex og vold, og enkelte episoder er verre enn andre. South Park sendes på TV2 ca rett etter skoletid, og da er det nok mange barn som ser på TV. Det er også en animasjonsserie, et format som utseendemessig fenger små barn. Jeg synes det er riktig av Medietilsynet og reagere på dette, og det er fint av TV2 og rette seg etter dette. South Park er en god serie, men barn bør skånes for noe av innholdet. 

Kilde: http://www.medietilsynet.no/no/Nyheter/Nyheter/Advarsel-til-TV-2-Zebra-om-South-Park/

Viljens skremmende triumf

Viljens Triumf er en tysk propagandafilm fra 1935. Filmen utgir seg for å være en dokumentarfilm, men filmen gir et ensidig bilde på Adolf Hitler og nasjonalsosialismen. Filmen skildrer NSDAPs partikongress i 1934, og bruker sterke filmatiske virkemidler for å beskrive Føreren og nazismen. Regissøren bruker telelinser, dramatiske kameravinkler, bevegelige kamera og luftfoto for å vise de store folkemengdene, og Hitler som en helt og en slags frelser. Det er store mengder nazisymboler, og i starten kommer Hitler ned fra himmelen. Et kraftig symbol på den rollen han hadde som diktator. En som var over folket, og likte å fremstille seg selv som slags frelser fra oven.

Chill

Torgrim sitter i sofaen og ser ut i luften, hva skjuler seg egentlig bak lua og de mørke klærne? Jeg ville prøve å komme litt innenfor utsiden av den stillferdige og elegant late gutten.



Hvilken sang var den forrige du hørte?
Torgrim tenker høyt, og kommer frem til at det må være Bob Marley og hans sang ”Punky reggae party”. Han sier det er en avslappet sang, og at den beskriver han på den måten at både han og sangen er en laidback og avslappet kar.



En velkjent og fornuftig amerikaner sa en gang:”If you want to test a man's character, give him power.” Jeg spør han hva han ville gjort i en posisjon med makt over hele verden, og han svarer som den enkle gutten han hevder han er. Han ville ha skaffet seg selv et fint hus med en god seng og god mat. Når jeg prøver å tvinge ut av han en større maktdemonstrasjon kommer han fram til, etter en lang tenkepause, at han ville gjort religion ulovlig, noe han mener ville føre til en bedre verden, uten at han vil utdype det noe mer. Han forteller at drømmeyrket hans måtte være konge, hvor han kunne bo i et fint slott og gjøre hva du vil. Torgrim er en avslappet gutt som har enkle behov, og med en sterk lyst til å gjøre som han vil.