I postmoderne tekster er overflaten selve uttrykkene, og dette er tydelig i ”Pulp Fiction”. Det er ingen underliggende betydning som må forstås for å få utbytte av filmen. Filmen er full av voldsbruk, men har en ironisk og humoristisk overflate. ”Pulp Fiction” er også full av intertekstualitet. Det er både små og store referanser gjennom filmen. En av de store er bruken av Bibelen gjennom filmen, mens en av de små er scenen der Jules spiser maten til Brett, før han skyter han, gjenspeiler en scene i ”Il buono, il brutto, il cattivo” der Angel Eyes/The Bad gjør det samme med en tidligere soldat kalt Steven. ”Pulp Fiction” bryter med filmens konvensjoner ved at den blant annet har en noe forvridd handlingskurve. Filmen starter med slutten, mens inne i det hele vises scener som skjer etter slutten av filmen.
